SCHURMANN CHAMBER MUSIC, VOLUME 3
Schurmann Klaverkvartett nr 1*,***. Serenade for solo fiolin**. Klaverkvartett nr. 2*,***. Two Violins***
*Mikhail Korzhev (piano) **Martin Beaver (fiolin) ***medlemmer av Lyris String Quartet
Toccata Classics TOCC 0336 (73 minutter)
Gerard Schurmann (f. 1924) er en av musikkverdenens «Grand Old Men». Han ble født i det som nå heter Indonesia (i 1924 het det Nederlandsk India), og etter krigsinnsats i Royal Air Force ble han britisk statsborger, skjønt han nå har bodd lenge i California. Som man kan vente, er hans stil bred-spektret, med gjenklang av blant andre Bartók (som hans mor studerte med i Budapest), Britten og Sjostakovitsj, som samlet skaper en livlig, utprøvende og likevel distinkt stemme. Han er mest kjent for orkestermusikk, som Six Studies of Francis Bacon (1968, inspirert av hans venn Bacons malerier), Concerto for Orchestra (1994-6) og sin filmmusikk, som The Bedford Incident (1965), Horrors of the Black Museum (1959) og Dr Zhivago (1960, der han inngikk i et ikke spesielt lykkelig samarbeid med Maurice Jarre)..
Hans hovedvirksomhet er selvfølgelig konsertmusikk, med innpå to dusin kammer- og instrumentalverk, inkludert to mesterlige strykekvartetter som nylig ble spilt inn på Toccata Classics (TOCC 0220). Strykere dominerer også dette tredje albumet, med to klaverkvartetter (1986, 1997-8), Serenade for solo fiolin (1969) og det nyere Two Violins (2015), en herlig, men utfordrende suite med musikalske vignetter for, nettopp, to fioliner uten akkompagnement. Karakteren i dette siste verket gjengis i satstitlene: «Parading», «Dreaming», «Playing», «Teasing», «Roaming» og «Chasing». Suiten får en fremragende fremførelse av musikerne den er tilegnet, Alysa Park og Shalini Vijayan fra Lyris String Quartet.
Park og de to andre medlemmene i Lyris Quartet (bratsjist Luke Maurer og cellist Timothy Loo) går sammen med pianisten Mikhail Korzhev – som nylig hadde suksess med sin innspilling på Toccata med alle Kreneks syv konserter for solo klaver – i Schurmanns klaverkvartetter. I Kvartett nr. 1 etterfølges Ricercare, en demonisk rask Capriccio (til minne om to musikkvenners for tidlige bortgang) av den elegiske Corale, som sammen utgjør en enormt tilfredsstillende helhet. Det harmoniske språket er moderne, men fritonalt, og tross noen mørke øyeblikk er det gripende. Kvartett nr. 2 er mer avslappet og klassisk strukturert, men har likevel en scherzo innebygd i den langsomme satsen. Med sin nøye utarbeidede utvikling, har den nesten karakter av den langsomme satsen i strykekvartetten.
Martin Beaver avslutter platen med en nyansert tolkning av Schurmanns kaleidoskopiske Serenade for solo fiolin (1969); ni miniatyrsatser. Om den magre teksturen i den enkelte linjen kan gjøre dette til et mer utfordrende verk, er den kvalitetsmessige (og fruktbare) oppfinnsomheten utrolig attraktiv og tilfredsstillende. Alle fire fremføringene er kammermusisering på høyeste nivå. Veldig bra lyd også.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
