So is my love
Martin Ødegaard Love Me* Dyrud Lovesongs I-III. Laughing Song. Med en bukett Daniel-Lesur La Voix du Bien-Aimé; La Sulamite Stockhausen Armer junger Hirt Havrøy Rêve pour l’hiver
Ensemble 96 dir. Nina T. Karlsen. *Mari Skeie Ljones (fele)
Lindberg Lyd 2L140 (44 minutter; SACD and Blu-ray discs)
Martin Ødegaards Love me er en gnistrende sammenstilling av forskjellige stiler og kildemateriale (en sang av den elizabethanske komponisten Thomas Tallis, kjent for blant annet Spem in alium og tradisjonsmusikk), skrevet for kor og flatfele, som her trakteres overjordisk vakkert av Mari Skeie Ljones. Ødegaard forener dyktig de sprikende musikkstilene til et sammenhengende verk.
De andre stykkene på platen er a cappella-verk for blandet kor. Det største er Torbjørn Dyruds tre Lovesongs, som fordeles ut over platen som spor 2, 6 og 10 og rammer inn hoveddelen av innholdet, skjønt de fungerer godt som én sammenhengende suite. På samme måte som de to satsene av Jean-Yves Daniel-Lesur (fra kantaten Les Cantique de cantiques — Sangenes sang), henter Lovesongs tekstene fra Salomos høysang, mens Dyruds to andre stykker er til tekster av Henrik Wergeland (Med en bukett) og William Blake (Laughing Song). Disse står i fin kontrast til de to verkene med tekst av franske diktere; Verlaine i tysk gjendiktning i Stockhausens Armer junger Hirt (fra hans tidlige Choruses for Doris fra 1950) og Rimbaud i Havrøys herlige Rêve pour l’hiver.
Fremførelse og lyd er strålende hele veien, slik de var på Ensemble 96s kritikerroste Immortal Nystedt, men med 44 minutters varighet blir So is my love ikke akkurat generøs. Det fins et utall korsanger med temaet «kjærlighet»: et hvilket som helst verk av Holst, Vasks Songs of Love, Havergal Brians tonsetting av Shakespeares Shall I Compare Thee to a Summer’s Day, resten av Daniel-Lesurs kantate eller Tallis’ If ye love me, som Ødegaards sang er basert på. Med en så lekker plate, kan jeg ikke annet enn å tenke at man her har latt anledningen gå fra seg.
TEKST GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
