STENHAMMAR
Symfoni nr. 2 i g-moll, op. 34; Musikk til August Strindbergs Ett drömspel (arr. Rosenberg)
Antwerp Symphony Orchestra, dir. Christian Lindberg
BIS-2329 (58 minutter)
Wilhelm Stenhammars andre symfoni (1911–15) er et strålende hovedverk i vestlig klassisk musikk, og det er skandaløst at det ikke er like velkjent som enkelte samtidige komposisjoner, som Das Lied von der Erde, Le sacre du printemps eller den fjerde og femte symfonien til Stenhammars gode venn, Jean Sibelius. Kjenner du ikke Stenhammars musikk, kan du forsøke å forestille deg en høyst individuell sammensmelting av russisk musikk (men Kalinnikov fremfor Tsjaikovskij) og Sibelius selv, med en modal brytning gjennom påvirkningen fra svensk folkemusikk og uttrykt med dvorsákiansk melodisk spontanitet og et kontrapunktisk mesterskap som tar pusten fra deg. Resultatet er som ventet: uimotståelig. I sin symfoni nr. 2 spinner Stenhammar ut den ene herlige melodien etter den andre – i 45 minutter! Den svære, dansende dobbeltfugen som utgjør det meste av siste sats er en demonstrasjon av forbløffende kompositorisk behendighet – men umiddelbarheten i materialet drar deg med inn i en slik blanding av sjarm og energi at det faktisk bare er etter flere avspillinger du legger merke til hvor dyktig verket er utført. Christian Lindbergs tempi er romsligere enn i enkelte tidligere innspillinger, med den følge at han nå og da mister drivkraften (den langsomme satsen har mer personlighet enn denne innspillingen løfter frem, og i finalen et sted stopper nesten musikken), men fordelen er at graden av klarhet i orkesteret løfter frem den usedvanlige oppfinnsomheten i Stenhammars orkestrering. Resten av CDen fylles av en elleve minutters gjennomkomponert suite som Hilding Rosenberg i 1970 sammenstilte av Stenhammars teatermusikk fra 1916 til Strindbergs Et drömspel. Musikken her er mer nøktern, flyktig og mørkere enn i Symfoni nr. 2, men fortsatt fremragende velskrevet; i sin elipseform byr den på en kort, men slående kontrast til det storhjertede mesterverket.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
