UTOPIAS
Xenakis Psappha Feldman The King of Denmark
Kjell Tore Innervik (slagverk)
Lindberg Lyd 2L141 (46 minutter; SACD and Blu-raydiscs)
Ivar Frounberg skriver i CD-heftet, de «to verkene på denne platen representerer to ekstremer – sterkt og svakt». Jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig i den påstanden, selv om jeg forstår poenget. Morton Feldmans korte The King of Denmark (1968) er riktignok en studie i stillhet, dens dempede toner (verket skal spilles med bare fingertuppene, inkludert gongen) grenser tidvis, og tilsiktet, til det uhørlige. Xenakis’ forfriskende Psappha (1975) derimot – spilt to ganger med ulik mikrofonplassering for å tilføre lyttere og utøver perspektiver – er virkelig flyktig, men ikke urimelig sterk. De er ikke så ulike i lengde heller, i Innerviks svært tilmålte tempi. Psappha varer begge gangene rundt 18 minutter (Gert Mortensons innspilling for eksempel varer i 11’ 30”), mens The King of Denmark – som vanligvis tar ca. syv minutter, tar her under ti. Det er ikke klart hvorfor ikke Feldman-verket også spilles to ganger: det er mer enn nok plass, selv om et annet verk hadde vært å foretrekke.
De ulike perspektivene som tilbys med de to fremførelsene av Psappha vil nok verdsettes høyest av de mest ihuga hi-fi-entusiastene, men blir ikke så markert som Innerviks to versjoner (som heller ikke er veldig forskjellige). Stort mer er det ikke å si. Innervik har, fordi hans tempi er langsommere enn de fleste av rivalenes, musikken hørbart «i fingertuppene» – spesielt i Feldman, og manøvrerer disse komplekse lydmessige landskapene med stil. Lindberg Lyds lyd er sensasjonell, igjen spesielt i The King of Denmark der nesten-stillheten ikke skjemmes av fremmed støy. Det er ingen. En kortvarig plate, ja, på 44 minutter (hvorav 18 må anses som en repetisjon), men fascinerende.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
