VILDE FRANG
Bartók Fiolinkonsert nr. 1, Sz.36; Enescu Oktett i C, op. 7*
Vilde Frang (fiolin), Orchestre Philharmonique de Radio France, dir. Mikko Franck; *Vilde Frang, Erik Schumann, Gabriel Le Magadure og Rosanne Philippens (fioliner), Laurence Power og Lily Francis (bratsjer), Nicolas Altstaedt og Jan-Erik Gustafsson (celli)
Warner Classics 001909295662554 (58 minutter)
Her har vi en ganske underlig kobling som antyder at Warner har hatt to Vilde Frang-innspillinger klar for utgivelse, inntil en eller annen innså at Bartók og Enescu ble født i samme år (1881) og kom fra samme verdenshjørne. Den relative suksessen i fremførelsene er like forskjellige som partiturene er. Den norske Frang, med et fransk orkester ledet av en finsk dirigent, byr på en herlig tolkning av ungareren Bartóks smertefullt lyriske konsert – faktisk et kjærlighetsbrev til Stefi Geyer, fiolinisten han tapte sitt hjerte til. Hun beholdt partituret for seg selv og det forble uspilt inntil hennes død i 1956, da Paul Sacher klarte å få tak i det. Enescus fenomenale oktett går det ikke så bra med her, til tross for medvirkning av musikere jeg beundrer sterkt. Enescu var bare sytten da han skrev den, og likevel er den et mesterverk fordi den både er konsis og utstrakt i tid. Konsis ved at verket er monotematisk, musikkens 40 minutter bygger alt sammen på åpningstemaet; og utstrakt ved at Enescu genererer en ustanselig spredning av utsøkt kontrapunkt. Men denne fremførelsen er simpelthen altfor rask, og musikken får ikke lov å puste som den skal: skjønt spillet her er ekstraordinært sikkert, er fraseringen ofte forhastet og mislykkes i å samle drakraft. Resultatet er, til tross for en gnistrende overflate, at denne innfallsvinkelen til verket mangler tyngde. Noe merkelig med musikk er at klarhet kan gi inntrykk av hurtighet – men når du ofrer klarhet for hurtighet får du den slags fordreide fremførelse som her. Begge innspillingene er imidlertid herlig klare; og Misha Donats opplysende noter i CD-heftet etterfølges av et medfølende essay om Enescu av Frang selv.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin