SANDRA LIED HAGA UTE I VERDEN
Den 23 år gamle cellisten mottar De Unges Lindemanpris 20. oktober. Ikke hørt henne? Drar du ut i verden, kan du blant annet oppleve hennes konserter med Anne-Sophie Mutter.
TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN
TOPPFOTO: Sandra Lied Haga på Tsjaikovskij-konkurransen i Moskva, 2015. Sandra Lied Haga har copyright på alle fotos.
– Gratulerer med De Unges Lindemanpris, Sandra Lied Haga!
– Tusen takk, sier prisvinneren over en kopp varm sjokolade med krem. – Jeg er ikke blitt så voksen at jeg drikker kaffe ennå!
– Veldig hyggelig at Alf Richard Kraggerud valgte meg til denne prisen, og enda hyggeligere at han selv får Lindemanprisen. Den har han virkelig fortjent. Hans innsats for det norske strykermiljøet er formidabel. Han har vært et av mine store forbilder siden tidlig barndom.
Tidlig barndom vil si tre år, da hun begynte å spille cello, eller rettere sagt bratsj. Det fantes ikke liten nok cello på Bærum kommunale musikkskole der hun tilbragte sitt første undervisningsår, så hun spilte cello på en bratsj med lang pigg. Allerede året etter var hun på plass på Barratt Due og ble kjent med Kraggerud.
Den skal tidlig krøkes …
Hun var yngst av fire søsken, som alle kom inn på Talentprogrammet på Barratt Due. Drivkraften bak det hele var mamma, et strålende pianotalent på 1970-tallet, men som valgte medisinstudiet i stedet. Så valgte hun å prioritere sine barn, og det gjaldt ikke bare musikk. Vel akkompagnerte hun dem, men først og fremst må hun ha brukt ualminnelig mye tid på frakt.
– Jeg fikk lov å gjøre alt jeg ville. Så ved siden av tre cellotimer i uken, spilte jeg piano, sang i kor, spilte teater hos Minken Fosheim, danset ballett to-tre ganger i uken, lærte å synge pop, deltok i friidrett to ganger i uken, og fotball. Tirsdag var min yndlingsdag: Da øvde jeg først en time før jeg gikk på skolen. Etter skolen dro jeg til Synnøve Løchen på pianotime, dro hjem og øvde til mamma kom fra jobb og kjørte venninnen min Viktoria og meg til ballett. Fra balletten kjørte Viktorias mamma oss hjem til dem på middag, og så videre til barnekoret i Høvik kirke. Og så lekte vi i hagen til slutt.
– Jeg er ikke helt sikker på hvordan vi rakk alt dette. For meg var det helt naturlig. Mamma sier at hun pleide å lage middag og kjøre oss til Barratt Due samtidig, smiler Sandra. – Men saken er den at alt dette var lystbetont og fullt av glede, uten noe prestasjonspress.
Musikken hovedprioritet
Slik holdt Sandra det gående til hun ble tretten. Da måtte hun velge mellom musikken og alt det andre, for da ble kravet fra balletthold fem dager i uken. Og det var alltid musikken som var hovedprioritet.
Hun vant sin første internasjonale førstepris ti år gammel – på Tallinn Young Musician Competition. Året etter tok hun førstepris og «Grand Laureate Prize» under Heran International Cello Competition i Tsjekkia. Ytterligere to internasjonale førstepriser og seks norske er det blitt etter det.
Midt i det hele likte hun også skolen. Hun valgte selv overgang til Montessori halvveis i barneskolen. Etter det ble det KG, som etter hvert skjønte at de hadde med et spesielt talent å gjøre. Dermed la de til rette for at hun fikk to av programfagene på Barratt Due godkjent som gymnasfag, slik at øving kunne legges inn i skoletiden. Sandra tok vanlig videregående pensum og elsket norsk, historie, gym og engelsk. Men viktigst av alt var at hun fikk en vanlig ungdomstid med venner og friluftsliv. – For meg var det viktig med denne graden av normalitet. Jeg føler ikke at jeg gikk glipp av noe som helst!
Vel, normalt og normalt. Hun innrømmer at hun aldri har kjent på det å kjede seg.
London-debut som 12-åring
Underveis oppholdt hun seg i perioder på Razumovsky-akademiet i London, etter at hun som ti-åring ble elev av cellisten Oleg Kogan på et sommerkurs i Sveits. Der i gården kaster man elevene ut på de store scener i ung alder, så debuten i Wigmore Hall gjennomførte Sandra tolv år gammel.
I seks år spilte hun med Truls Mørk på Norges musikkhøgskole, parallelt med Talentskolen på Barratt Due, før hun i studieåret 2015-16 tok Artist Diploma på Daniel
Barenboims nyopprettede akademi i Berlin, der hun studerte med Frans Helmerson. Etter videre studier med Lars Anders Tomter og Louisa Tuck, fullfører hun nå et «norsk» studium på Musikkhøgskolen med den nytilsatte professoren Torleif Thedéen – innimellom diverse konsertoppdrag.
Inspirasjon til musikken finner frk. Haga på ski og i vann. Aller helst tyr hun til fjelltopper, som Sunnmørsalpene! Og hvordan omsetter hun dette til musikk?
– Naturen byr på skjønnhet, friskhet, følelser og temperatur – alt det musikk skal være. Jeg er nok en ganske følsom person; har absolutt gehør og forbinder musikk med farger og bilder.
I Salzburg med Mutter – men Norge?
Så var det dette med Norge, da. Mens kalenderen er fylt med oppdrag over hele Europa, får vi her hjemme på Bjerget knapt høre henne. Av en eller annen grunn, som denne skribent ofte har lurt på, blir solofiolinister mer kjent og benyttet enn solocellister. Og det til tross for at et av våre aller største internasjonale musikernavn er Truls Mørk. Men enda mer til tross for at Sandra Lied Haga spiller i øverste divisjon der ute. I sommer gjestet hun den prestisjefylte Salzburg-festivalen sammen med Anne-Sophie Mutter. I løpet av de neste sesongene drar de på hele tre 3-ukers turneer sammen til Italia, Australia og Sør-Amerika, i tillegg til diverse konserter i Tyskland. Da snakker man toppsjikt.
– For meg er dette veldig stort, forklarer hun. – Mye viktigere enn å vinne konkurranser. Hun er jo en fantastisk musiker og et veldig inspirerende menneske. Hun også er svært allsidig, og engasjert i verden såvel som musikken. Jeg føler også at Anne-Sophie Mutter og jeg har en ting til tilfelles: Jeg har alltid vært glad i å pynte meg og føle meg fin, så å få spille sammen med en så «fabulous» person er utrolig gøy.
Et håp for nasjonen snek seg forresten inn – mellom dette intervjuet og sitatsjekken – i form av et platetilbud fra Simax. Kan det sette fart i antallet norske Lied Haga-engasjementer? Vi lever i håpet.
Sandra Lied Haga – Musikalske glimt 1998-2015
