SIBELIUS-PRISEN TIL KAIJA SAARIAHO
Nylig feiret det norske Sibelius-selskapet finske Kaija Saariaho med sin hederspris – for å ha inspirert og påvirket også musikklivet her i nord.
TEKST OG TOPPFOTO: BODIL MARONI JENSEN
Kaija Saariaho har gjort seg gjeldende som komponist siden 1980-tallet, først gjennom avanserte lydstrukturer utarbeidet med datamaskin, så etter hvert også med melodier og et umiddelbart emosjonelt uttrykk. En kombinasjon som har ført til internasjonal suksess av sjeldent merke for vår tids samtidskomponister. Nylig feiret det norske Sibelius-selskapet Kaija Saariaho med sin hederspris – for å ha inspirert og påvirket også musikklivet her i nord.
Prisen er oppkalt etter Finlands største komponist, Jean Sibelius (1865 – 1957), en størrelse ingen finsk komponist kan komme utenom, skriver Kaija Saariaho i et epost-intervju.
– Det er umulig å si hvordan Sibelius har influert meg, fordi musikken hans er så til stede i Finland, og jeg har hørt, sunget og spilt den så lenge jeg kan huske. Den har gjort inntrykk på meg helt fra jeg var liten. Senere er det særlig hans måte å skape musikalsk form på som har imponert og inspirert meg.
Finsk – fransk
Kaija Saariaho studerte på 1970-tallet, først ved Sibelius-akademiet i Helsinki, så i Freiburg og til slutt i Paris, hvor hun er blitt boende siden 1982. Musikalsk er hun i en viss forstand fransk, fordi hun har utviklet et musikalsk språk i forlengelsen av impresjonistene og av de franske spektral-komponistene. Men personlig er hun finsk, sterkt knyttet til både musikkliv og natur i fødelandet. Finland har også visst å sette pris på henne. Hun har knapt en urfremføring noe sted i verden uten at finske journalister og kulturinstitusjoner er til stede.
Samarbeid med norske musikere
Den norske Sibelius-prisen får Kaija Saariaho for å være «en kilde til stor inspirasjon for norske samtidskomponister, norske utøvere og for et norsk musikkpublikum». Selv peker hun på hva Norge har betydd for henne.
– Norge er et land som tidlig begynte å vise musikken min oppmerksomhet. Jeg er blitt fremført på Ultimafestivalen og på festivaler i Bergen siden begynnelsen av 1990-tallet, og har hatt viktige konserter også i andre norske byer. Jeg har også hatt et personlig forhold til Norge helt siden jeg var barn, fordi jeg har slektninger som bor der.
Kaija Saariaho har hatt flere samarbeid gående i Norge de senere årene. Hun har vært gjesteprofessor ved Norges musikkhøgskole, festspillkomponist i Bergen og hatt prosjekter med Det Norske Solistkor og Oslo-Filharmonien.
– De siste fem årene har jeg også ofte vært i Oslo fordi min datter Aliisa har studert fiolin ved Norges musikkhøgskole. Både disse besøkene og mine egne profesjonelle oppdrag har vist meg hvilket levende musikkliv som finnes i Norge, og hvilken støtte musikkutdanningen har.
Det var på Hovedscenen i NRK 2, 7. juni, at vinneren av det norske Sibelius-selskapets pris ble annonsert. Etter den digitale overrekkelsen ble fiolinkonserten Graal théâtre fremført av BBC Philharmonic, med den norske fiolinisten Peter Herresthal som solist. Verket ble skrevet i 1994 og har fått en fornyet interesse de senere år ved at Peter Herresthal har gjort konserten nærmest til et signaturverk. Innspillingen sammen med Oslo-Filharmonien ble nominert til Spellemannprisen 2019 og til International Classical Music Awards 2020.
Graal théâtre – en reflektert solistkonsert
– Graal théâtre er min første konsert, og har derfor en spesiell posisjon blant mine konserter. Før jeg kunne skrive den, måtte jeg gå tilbake i historien og studere konsertformens utvikling og mine egne favorittverk i sjangeren. Jeg reflekterte mye over hva det ville si å bruke denne formen i dag. For meg har aldri det virtuose show-preget vært sentralt, men samtidig må solisten ha en fremtredende og viktig rolle. Mange av de spørsmålene og aspektene som jeg arbeidet med for første gang i denne fiolinkonserten, er noe jeg har bygget videre på i senere konserter.
Selv om Kaija Saariaho har skrevet godt over hundre solo-, kammer-, kor- og orkesterverker, er hun de siste par tiårene særlig blitt oppfattet som musikkdramatiker. De fire operaene hun har skrevet, har alle vært bestilt av store operahus og blitt fremført gjentakende ganger i forskjellige regiversjoner. Den femte operaen, Innocence, med libretto av Sofi Oksanen, skulle vært urfremført på festivalen i Aix-en-Provence i Frankrike 4. juli, men er foreløpig utsatt på ubestemt tid.
– Å komponere Innocence har vært et enormt arbeid på mange måter, og det er mye ved denne operaen som er annerledes enn noe jeg har gjort før. Den har ni språk, tretten solister, blant dem fem skuespillere, for eksempel. Så jeg har selvfølgelig vært veldig skuffet – etter å ha båret denne musikken i meg gjennom flere år – over ikke å kunne få begynne det praktiske arbeidet med den og å få se hvordan mine idéer fungerer.
Når det vil skje?
– Jeg vet ikke. Jeg håper det blir i Aix-en-Provence neste sommer.
Denne artikkelen er tidligere publisert på nettstedet Musikkjournalistikk.no
