SOMMERSYMFONIÅPNING PÅ NY UTESCENE
Når jeg sitter på en hard trebenk uten ryggstø på Valdres Folkemuseums nye utescene en hustrig St. Hans-kveld, og ser Trondheim Symfoniorkester sitte med varmelamper og pledd klare på stolen, lurer jeg på hvorfor vi gjør dette her i landet: Gradestokken viser tolv grader, publikum er utstyrt for kaldt regn etter en våt dag, instrumentene er mic’et opp og høres gjennom høyttalere som ikke akkurat gir konserthusklang, om jeg skal være helt ærlig.
TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN
FOTO TOM HENNING BRATLIE
Toppfoto: Truls Mørk solist i Dvoraks Cellokonsert med Trondheim Symfoniorkester, dirigert av Dalia Stasevska.
Tenker du slik, er et godt råd: prøv ikke å si noe slikt til Dextra Musicas direktør Anders Bjørnsen. Da blir han sint. For slike konserter er, etter hans mening, noe av det viktigste vi gjør i våre dager. De medvirker til å senke terskelen inn i konsertsalene. Han vet hva han snakker om.
Som en musikklivets Onkel Skrue har han drysset penger utover norsk talent de siste 10 årene. Dextra Musica er et datterselskap i Sparebankstiftelsen DNB, og har kjøpt inn en oppsiktsvekkende park av toppinstrumenter til norske strykere. Når man er på Valdres Sommersymfoni, tilflyter det en informasjon om at kunstnerisk leder Guro Kleven Hagen spiller på selveste Fritz Kreislers fiolin. Den fikk hun, ifølge Bjørnsen, allerede da hun var fjorten, som yngste Dextramusiker til da, fordi hun imponerte både som talent og personlighet.
Instrumenter i fokus
I tillegg til innkjøp og utlån av instrumenter, har Dextra Musica tre målområder: talentutvikling, kunstnerisk utvikling og publikumsutvikling. I inneværende år bruker de totalt 18,5 millioner kroner på disse tre områdene. Til instrumentkjøp har de satt av 20 millioner. Noen prosjektforslag kommer musikklivet med, andre initiativer kommer fra stiftelsen selv, som det nye prosjektet Instrumenter i fokus, en innsats for å redde «utdøende instrumentraser» som obo, fagott, orgel, harpe og kontrabass.
– Når vi fanger opp en utfordring, samler vi folk som kan noe om det og prøver å finne en løsning, forklarer Bjørnsen.
– Men hvorfor har Sparebankstiftelsen så stort engasjement for nettopp musikk? Klimaet for kultursponsing har jo ikke været spesielt gunstig her til lands før dere satte i gang.
– Vi tror at sang og musikk har en positiv effekt på barns utvikling. Det skaper engasjement, samhold og følelsen av å være en del av noe større. Det er viktig i ung alder. Selv var jeg en liten gutt som sang – hele tiden. På skolen fikk sanglæreren meg inn i skolekoret. Det har ført til et langt korliv, som endte i Oslo Domkor. Det har betydd enormt mye i mitt liv.
Toppsjikt møter toppsjikt
– Når det gjelder sponsing, har det med hvem som bestemmer å gjøre. Da jeg var banksjef, tok jeg initiativ til å få med toppsjiktet i norsk næringsliv til Risør Kammermusikkfest, for å gi dem en spesiell opplevelse. Det var noe nytt, og det ga resultater. I min tid i domkoret hadde vi en del med Det Norske Kammerorkester å gjøre, så jeg kjente flere av musikerne. Da Terje Tønnesen, Atle Sponberg, Lars Anders Tomter og Øystein Birkeland ba om hjelp til å få kjøpt toppinstrumenter, tok jeg initiativ overfor konsernsjef Kjell O. Kran i Sparebanken NOR. Han er musikkinteressert, reagerte positivt og satte av seks millioner til innkjøpene.
Det var begynnelsen, og fortsettelsen har vært intet mindre enn imponerende. Det vil føre for langt å ramse opp alle de 5000 prosjektene som har fått støtte siden stiftelsen begynte å dele ut penger i 2004. Men det er klart at Dextra Musica er Sparebankstiftelsen DNBs arbeidsverktøy for å utløse gode krefter innenfor musikkfeltet. De er inne med støtte til de fleste klassiske festivalene og frie ensemblene, men gjør aller mest for barn og unge.
Stemningsfullt under truende skyer
Sparebankstiftelsen DNB har for øvrig bidratt til byggingen av den nye utescenen i Fagernes. Den er dimensjonert for symfoniorkester, med en stor midtscene og to sidefløyer, som måtte tas i bruk på åpningskonserten for å få plass til både pauker og hornrekke. Bygget er vakkert, spesielt med glassveggen i bakgrunnen som gir publikum utsikt til både krusninger på Strondafjorden og lyse bjerketrær bak orkesteret.
Og konserten? Den var en opplevelse! Da regnet pøste ned under prøvene på formiddagen, sto neppe musikernes forventninger i taket. Instrumentene strevde med stemmingen og så kaldt vær påvirker både strykerfingre og blåserembouchure. Men regnet stilnet før konserten og det ble en vakker opplevelse med fine tolkninger av Sibelius’ Finlandia, og Dvoráks lyninnstuderte Cellokonsert, fabelaktig fremført av Truls Mørk som steppet inn på en dags varsel, samt Dvoraks 8. Symfoni. Da regnet begynte å småsildre midt i symfoniens siste sats, var det faktisk ganske stemningsfullt.
Men først og fremst var dette en imponerende innsats av Trondheim Symfoniorkester, Truls Mørk og den fine dirigenten Dalia Stasevska. Under temperaturforhold der andre orkestre ville nektet å gå på scenen, gjennomførte de med stil.
– Det å vise profesjonell og sporty holdning under slike forhold, er helt avgjørende og dessuten viktig når det inviteres til konsert for nye publikumsgrupper. Viktig for klassisk musikk! Sier den utrettelige Anders Bjørnsen.
Pleddene kom aldri i bruk.
