STJERNEFIOLINIST TIL NORD-NORGE
Engelske Alexander Sitkovetsky er ett av trekkplastrene når Miriam Helms Ålien lanserer ny kammermusikkfestival i Alta.
AV INGA HELENE JUUL
FOTOS hentet fra alexandersitkovetsky.com med mindre annet er oppgitt.
– Jeg bare elsker å spille i Nord-Norge!
Ordene kommer fra fiolinisten Alexander Sitkovetsky. Om snaue to uker er han på plass i Alta når første utgave av «Festivalta», landets nordligste kammermusikkfestival, intoneres 14. februar. Initiativtaker er fiolinist og altaværing Miriam Helms Ålien, en utøver Sitkovetsky har kjent i mange år, helt siden Ålien var ung student ved Barratt Due musikkinstitutt.
– Vi har holdt kontakten siden og møttes noen ganger i løpet av de siste årene, men aldri spilt sammen. Det var svært hyggelig av henne å invitere meg til festivalen, og om dette blir som en typisk norsk kammermusikkfestival, kommer vi alle til å ha flotte dager sammen med mye moro, sier Sitkovetsky på telefon fra Zürich, hvor han skjøtter jobben som fiolinlærer ved Hochschüle der Künste.
Contrasto – en opplevelse
Kjærligheten til Nord-Norge skyldes blant samarbeid med Arktisk Filharmonis kammerorkester og et tilfeldig møte med en bassist bosatt i Harstad.
– Jeg møtte Knut Erik Sundquist gjennom Atle Sponberg. Atle er en god venn av meg, og jeg setter stor pris på ham, både som musiker og som menneske. Under et av prosjektene mine i Tromsø hadde Atle og Knut Erik en konsert i byen, og jeg gikk for å høre på dem. Knut Erik og jeg kom så godt overens. Han fortalte meg om Contrasto-festivalen og inviterte meg dit. Knut Erik tiltrekker seg mange mennesker, og han er en fyr med positiv virkning på dem han møter på sin vei. De aprildagene i Harstad var et av høydepunktene i 2019. Atmosfæren var så fin, og programmet han satte opp fikk det absolutt beste ut av musikerne som var der. Alle konsertene ble unike. Jeg husker spesielt godt konserten i storsalen i Harstad Kulturhus. Smekkfull sal, og med et sjarmerende barnekor. Det var så gøy, sier den russiskfødte fiolinisten med stor entusiasme.
Nytenking vs tradisjon
Det er ikke bare Nord-Norge som tiltaler den russiskfødte fiolinisten. Å spille konserter for et norsk og skandinavisk publikum ser han på som befriende sammenlignet med å opptre i Tyskland, Østerrike og Russland, hvor flere hundreår med tradisjoner er bakteppe for musikken.
– I Russland og tidligere Sovjetunionen var det for eksempel vanlig å møte tidligere studenter av Rostropovich som igjen var en god venn av Sjostakovitsj. Når du da spiller noe av sistnevnte, må det fremføres sånn fordi Rostropovich-studenten var blitt fortalt det av Rostropovich som igjen hadde snakket med Sjostakovitsj om det.
Sitkovetsky synes selvsagt det er viktig å ha med seg tradisjonen, men samtidig kan det å gjenoppdage disse stykkene i Skandinavia være svært forfriskende.
– Jeg opplever at skandinaviske musikeres tilnærming til disse stykkene rommer stor respekt for tradisjonen, samtidig som de ikke føler seg for bundet til den. Skandinaviske musikere har et individuelt og personlig forhold til musikken som vi lenger sør er oppdratt til å spille, kanskje ikke på en spesiell måte, men med noen historiske knagger å henge verkene på. Derfor liker jeg å konsertere nord i Europa, hvor det er en utrolig frisk og åpen holdning til det som spilles. Nye ideer dukker opp, og det er en stor vilje til å få mest mulig ut av verkene, noe jeg synes er utrolig spennende.
Tredelt karriere
Nesten 30 år er gått siden Sitkovetsky debuterte som åtteåring med kammerorkesteret i Montpellier. Frem til begynnelsen av 20-årene konsentrerte han seg om studier, selv om han også fikk anledning til å spille det han selv kaller noen få, utrolige flotte konserter.
– Etter at jeg fylte 22, vant jeg et par konkurranser i England som førte til ganske mange konsertoppdrag. Jeg grunnla også Sitkovetsky Piano Trio, og vi vant ganske kjapt endel priser. Etter det er tiden blitt fordelt mellom solistvirksomhet og triospilling, forteller han.
De siste årene har han også viet mye tid til undervisning. Det siste er faktisk det mest stabile.
– Dette er mitt tredje år ved Hochschüle der Künste i Zürich, hvor jeg har 12 elever. Om jeg ikke er der hver uke, så er jeg til stede for elevene minimum annen hver uke, noen ganger oftere. Sitkovetsky, som også har en bitteliten undervisningsstilling ved Royal College of Music i London, synes det er et stort ansvar å undervise og er svært stolt over å arbeide ved skolen.
– Det er en flott stilling å ha, det var stor konkurranse om jobben, og jeg har noen talentfulle elever som det er interessant å jobbe med, sier Sitkovetsky, som opplever at det har vært en styrke å være så allsidig og fleksibel. – Samtidig har det bremset opp deler av karrieren, fordi jeg er for enkelte er mer kjent enten som det ene eller det andre. Dermed kan det være vanskelig å overbevise personene jeg møter om at ja, jeg gjør mange ulike ting.
Verden rundt
Musikken har bragt Sitkovetsky over store deler av kloden. Senest i november spilte trioen hans i Hong Kong. Det var ikke det enkleste tidspunktet å besøke byen på. Konsertene var planlagt lang tid i forveien, men på grunn av opptøyene var det usikkert om det ble noe av dem helt frem til en time før konsertstart. Det ordnet seg heldigvis.
– Folk kom, og det var rørende å se at så mange kom for å høre på ettersom den offentlige transporten i byen var ute av gjenge på det tidspunktet. De som organiserte konsertene er flotte, engasjerte mennesker som elsker kunsten og som sto på for at konsertene skulle gjennomføres.
Like heldige var de ikke en måned tidligere. Konsertene i Santiago, Chile ble avlyst på grunn av opptøyer og unntakstilstand, og det etter at trioen hadde ankommet byen. De måtte reise hjem igjen med uforrettet sak.
Det neste halve året byr på en rekke konserter i Europa. Etter «Festivalta», fra februar til april, står flere konsertreiser til USA på tapetet. Japan står for tur i mai, før hans fødeland Russland får besøk i juni.
Beethoven-slipp
Våren byr også på plateslipp. I mars blir de første Beethoven-trioene, op.1, nr.3 og op.70, nr.2, utgitt. Dette er deres fjerde innspilling for BIS. Meningen er å spille inn alt Beethoven har skrevet for pianotrio, men de tar det med ro. Neste album ut er med musikk av Ravel og Saint-Saëns. Så kan det godt hende de gjør et album til med andre komponister før Beethoven igjen står på opptakslista.
– For øyeblikket har vi ikke noen hast med å spille dem inn, men vi er svært glade for å slippe de trioene som kommer nå. Vi har fremført dem en rekke ganger de siste årene.
Hva er det med Beethovens musikk som gjør at nye generasjoner omfavner den?
– Den bare bergtar deg. Selv om du tar bort det faktum at han skrev mye av musikken etter at han bokstavelig talt var døv, et faktum som er forbløffende, så er den så levende, så uttrykksfull, så vakker. Han var en banebryter i sin tid. Beethoven er for meg den mest radikale av de klassiske komponistene. En som gjenoppfant den klassiske musikkens estetikk, samtidig som han hadde enorm respekt for de som kom før ham. Ta bare måten hans første symfoni begynner. En C-dur-symfoni som begynner med en dominantseptimakkord som leder til F-dur. Dette hadde aldri skjedd tidligere. Han var en ordentlig rebell, en som om han hadde levd i dag, ville sendt sjokkbølger gjennom samfunnet. En som Elvis, kanskje?
Goldbergvariasjoner og hundekjøring
Før plateslipp er det imidlertid Miriams festival i Alta som gjelder, noe Sitkovetsky gleder seg voldsomt til av flere grunner.
– Jeg ser veldig frem til å spille for første gang med cellisten Eckart Runge, Artemis-kvartettens grunnlegger. Å møte igjen Eivind Ringstad blir også stas. Vi har tidligere gjort Goldbergvariasjonene for stryketrio, forteller Sitkovetsky, som denne gang skal fremføre verket sammen med bratsjisten Dana Zemtzov og cellisten Bruno Phillipe, to fremadstormende musikere født på 1990-tallet.
Sitkovetsky, som er født i 1983, er ikke lenger den yngste utøveren, men han setter stor pris på å spille med de som er yngre enn seg selv.
– De er så trygge, så glade for å spille. Mulig det har noe med sosiale medier å gjøre. Jeg husker at da jeg var yngre pleide jeg å bli ganske nervøs før konserter, men denne gjengen er så fryktløse, og det er så forfriskende å være sammen med dem.
En annen ting han ser frem til, er å kjøre hundeslede. Det har fiolinisten aldri gjort tidligere. – Miriam har sagt at vi skal ta en dag fri, eller i hvert fall en ettermiddag fri, og dra på tur ut i naturen rundt Alta. Så nå krysser jeg fingrene for at været gjør det mulig, avslutter Sitkovetsky forventningsfullt.
