STORSLÅTT OTELLO I BERGEN
Bergen Nasjonale Opera og Musikkselskapet Harmonien presenterte 11. desember Giuseppe Verdis Otello – en opera i fire akter som scenisk konsert.
TEKST ERLING DAHL jr
FOTO BNO / THOR BRØDRESKIFT.
Toppfoto: Latonia Moore som Desdemona
Bergen Nasjonale Opera og Harmonien har gjort det før. Nå har de gjort det igjen.
Under Festspillene i Bergen og i Edinburgh hadde de en overveldende suksess med sin sceniske konsertversjon av Benjamin Brittens Peter Grimes. Den ble hyllet i Bergen, og i England ble den gitt de beste karakterer – både i den skotske og i Londons presse, og forleden utnevnte The Guardian fremførelsen i Edinburgh til en av de 10 beste konserter i Storbritannia i dette året.
Med Otello har BNO valgt å ta det dristige grepet igjen. En konsertant fremførelse er tilført en diskret, men tydelig regi. Med det spenningsmettede innholdet i dramaet og med Verdis geniale musikk, savner en plutselig verken båtkulisser, danderte soverom eller annet.
Den sceniske konserten ble en forestilling, og Verdis Otello etterlater oss i en opprevet og fortvilet tilstand – slik vi også opplever det i avslutningen av hans opera Trubaduren.
Med de krefter som regissør Peter Mumford og dirigent Edward Gardner rår over i solistrekke, kor og orkester, ble dette en stor opplevelse. Kraften i musikken og dramaets dynamikk river oss – bokstavelig talt – med.
Framifrå korinnsats
I de siste 10–12 årene har kormiljøet i Bergen hatt en bemerkelsesverdig vekst. I den stormfulle åpningen av operaen skaper kor og orkester en fantastisk stemning, noe de fortsetter med gjennom hele forestillingen. Kormester Håkon Matti Skrede har igjen gjort en framifrå jobb med alle korsangerne. Deres innsats er med på å gjøre forestillingen – fra rampen, gjennom orkesteret og til bakerste rad i koret – til en kraftfull enhet.
Operaen Otello bygger på Shakespeares skuespill fra 1603. Etter mange forsøk – nesten ti år – lot endelig Giuseppe Verdi seg overtale av sin forlegger til å ta fatt på en ny opera etter at han hadde skapt Aïda i 1971. Da han fikk se librettisten Arrigo Boitos ide til operaen tok kan – noe motvillig – fatt på arbeidet. Verdi brukte nesten fem år på å bearbeide librettoen. Deretter gikk det tre år med komponering i rykk og napp. Da var han imidlertid strålende fornøyd med verket, og i 1887 fikk Otello sin premiere på La Scala. Suksess fra første dag! Og suksessen har vart.
Dramaet har en enkel og alt for lett kjennelig historie. Det er en historie om arroganse, misunnelse, maktkamp, intrigemakeri, sjalusi og drap.
Raseforskjeller effektivt fjernet
Vanligvis fremstilles hovedpersonen som maureren som ble general for angrepsstyrkene til Dogen i Venezia. Det var nemlig vanlig å få fremmede til å gå i spissen for angrepsstyrkene og å gjøre de farlige jobbene som venetianerne ikke ville gjøre selv. Otello var en dyktig og rå kriger, og han ble belønnet med å bli utnevnt til guvernør på Kypros.
I forestillingen i Bergen har de kastet vrak på de gamle forestillingene om farge og tilhørighet. At Otello er hvit og den alltid uskyldshvite Desdemona mørk, og at de to andre hovedrollene – Jago og Cassio også har hver sin hudfarge, tar på en effektiv måte oppmerksomheten rundt rasespørsmålet bort, og det enkelte menneskets svake og mørke sider blottlegges.
Sterke rolletolkninger
Stuart Skelton gjestet BNO nettopp i Peter Grimes, og hans stemme og utstråling kommer også til sin rett som Otello. Da han sang rollen på English National Opera (ENO) i 2014, sa kritikerne at de ikke hadde hørt maken siden Plácido Domingo var på sitt beste. Jeg kan ikke sverge på den sammenligningen, men Skelton har en stemme og et uttrykksregister som setter ham i stand til å gi rollen alle de fasetter som det geniale dramaet legger opp til. At han i første del av operaen hadde problemer med en motvillig hals, mestret han svært godt, og i andre del fikk vi til fulle oppleve hans stemmeprakt og kunstneriske personlighet.
Latonia Moore gjorde i år en bemerkelsesverdig Aïda på ENO. Vi kan skjønne det. Nå var det en helt annen karakter, Desdemona, som skulle beta oss med sitt inntagende, ydmyke og uskyldsrene vesen. Moore har en usedvanlig vakker stemme med et stort register både i omfang og uttrykk. Avslutningen med Piletreets sang og Ave Maria ble en gripende stund før det forferdelige skulle skje.
Video av Desemonas Ave Maria tilgjengelig her.
Å skrive noe pent om Lester Lynch kan være vanskelig; han spiller Jago så infamt at man har mest lyst til å gå bak scenen og ta et oppgjør med denne tvers gjennom onde personen. Men når sinnet har lagt seg og dette skal skrives, må jeg innrømme at både den sanglige og dramatiske prestasjonen var imponerende. Jeg hadde følelsen av at han ikke bare behersket og hersket over sine medspillere. Han holdt også hele publikum i sin hule hånd i dobbelt forstand.
Vladimir Dmitruk som den drikkeglade og lett påvirkelige personligheten Cassio, skaper sammen med de tre andre en fullkommen disharmoni som driver handlingen fra åpningens berusende seiersrus til avslutningens fortvilelse og død.
Bassen Jongmin Park som Lodovico har ikke en stor rolle, men han imponerte med sin store og dynamiske stemme, og sammen med de øvrige solistene, bidro de til at hele forestillingen føltes som en helhet.
BNO – et ekte operaorkester!
Mye er sagt om dramaet og aktørene, men den store utfordringen i Verdis verk, er å gjenskape musikken. Bergen Filharmoniske Orkester er et av våre beste symfoniorkestre. Vi har de siste årene hatt gleden av å oppleve hvordan orkesteret har vokst – ikke i størrelse, men til et fremragende operaorkester gjennom samarbeidsprosjektene med BNO. Som i Peter Grimes var det Edward Gardner som holdt og bar forestillingen fra dirigentplassen. Han evner å ivareta både den enkelte sanger og musiker slik at alle får projisert all sin energi inn i det felles prosjektet – Verdis Otello.
OTELLO
Dirigent: Edward Gardner
Regi: Peter Mumford
Solister: Stuart Skelton, Latonia Moore, Lester Lynch, Vladimir Dmitruk, Remus Alazaroae, Hanna Hipp, Jongmin Park, David Hansford og Ørjan Hartveit.
Bergen Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Kor, Edvard Grieg Kor, Collegium Musicum Kor. Bergen pikekor og Bergen guttekor.
Kormester: Håkon Matti Skrede.
