Til innholdet

ULTIMA 2019

Publisert: 03.09.2019



Årets Ultima-festival i Oslo (12.-21. september) er direktør Thorbjørn Tønder Hansens andre, men den første der han har hatt hele det kunstneriske ansvaret for. Egentlig er langt fra både hans første og andre: han har også en fortid i Oslos samtidsmusikkmiljø.


TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN

TOPPFOTO: Gjermund Larsen er solist på hardingfele med KORK. Foto: Geir Dokken


Dansken kom opprinnelig til Oslo for å studere Ibsen, men ble produsent for samtidsensemblet Cikada i perioden 2000 til 2006 og var også i en periode produksjonsleder i Ultima. Etter mange år i Danmark, blant annet som leder av SNYK (genreorganisasjonen for ny musikk og lydkunst) kom han tilbake til Oslo.

Thorbjørn Tønder Hansen. Foto: Sine Nilsen

– Det var fristende å komme tilbake, sier Tønder Hansen. – Ultima er den største samtidsmusikkfestivalen i Norden og også en av verdens største. Jeg liker medlemsstrukturen på sytten organisasjoner, som alle har vært medeiere i festivalen siden starten, og som alle tar ansvar ved å delta. Kombinasjonen av å administrere og skape program er fascinerende. Det er virkelig fint å være her igjen.

– Har festivalen endret seg i mellomtiden?

– Jeg vil heller si at den har utvidet seg, for mye av den opprinnelige tankegangen ligger der fortsatt. Festivalen har gjort en reise der mangfoldet har økt. Men festivalen er fortsatt et flaggskip i både nordisk og europeisk samtidsmusikk. Det var en viktig grunn til å komme tilbake.

En av de tingene som har utviklet seg videre er Lars Petter Hagens satsing på publikumsutvikling. Dette feltet akter Tønder Hansen å videreføre, blant annet med støtte av Sparebankstiftelsen som har bevilget en god slump penger til slikt arbeid over de tre kommende årene.

– Jeg har som ambisjon å få inn flere flerkulturelle stemmer i festivalen, vel å merke uten at vi skal bli en ny world music-festival, for den biten er allerede godt ivaretatt her i byen. Men vi har fremragende musikere i Norge som representerer andre lands klassiske musikkulturer, og de stemmene vil vi gjerne ha med, slik vi gjorde i fjor da den iranske musikeren Javid Afsadi Rad medvirket. Med årets tema Traditions under Pressure ønsker vi å inkludere ulike musikkulturer i Norge i den moderne musikkens mangfold ved å knytte fortid og fremtid, nostalgi og fremskritt, folklore og science fiction sammen i en spektakulær verden av samtidslyd, dans og kunst.

Festivalen kan inndeles i tre hovedkategorier: Konserter og forestillinger, Utstillinger og vandringer og Ultima Context, med konferanser, seminar og samtaler i tilknytning til årets program.

Oliver Messiaen. Foto: Yvonne Loriod-Messiaen

Noen høydepunkter fra programmet
Åpningskonserten finner sted i Oslo Konserthus 12. september med Lasse Thoresens helaftens multimediaverk Lyden av Arktis, som er blitt til under inntrykk av komponistens reiser i Finnmark, på Svalbard og med forskningsfartøyet Helmer Hansen i arktiske farvann. De visuelle elementene er ved fotokunstneren Trym Ivar Bergsmo. Fremførelsen er ved Arktisk Filharmoni, dirigert av Christian Kluxen, som kommer rett fra urfremførelse og påfølgende konsert med verket i henholdsvis Tromsø og Bodø.

Forholdet mellom tradisjon og samtid blir tydelig i KORKs konsert dagen etter, der Thomas Adès’ Three Studies from Couperin spilles sammen med Lars Petter Hagens hardingfelekonsert To Zeitblom, Isang Yuns Symfoni nr. 3 og urfremførelsen av Mathilde Groos Viddals Arrangement for Langeleiker og orkester. Solister er Gjermund Larsen på hardingfele og Knut Aastad Bråten & Ole Aastad Bråten på langeleik. Dirigent er Geoffrey Paterson.

En spesiell begivenhet er fremførelsen av hele Olivier Messiaens «fuglekatalog», Catalogue d’Oiseaux, der den franske pianisten Pierre-Laurent Aimard i løpet av søndag 15. september spiller samtlige stykker fra de syv heftene gjennom tre konserter fra soloppgang til solnedgang: Grytidlig morgenkonsert i Den Norske Opera & Balletts Studio B med utsikt over fjorden, middagskonsert i Ekebergparken (med fri entré) og kveldskonsert i Marmorsalen i Sentralen der publikum inviteres til å ligge på madrasser eller sitte i stoler rundt flygelet.
«Fugleperspektiv» blir det også når samtidsensemblet Cikada feirer sitt 30-årsjubileum med et nytt bestillingsverk av Rolf Wallin. Han og regissør Kjetil Skøien fyller 14. september Den Norske Opera & Balletts Scene 2 med et «skumringskor» av samtids-kammermusikk inspirert av fuglesang i Large Bird Mask, som understreker fuglenes betydning i menneskenes erfaringer og myter, og samtidig advarer om deres prekære status i masseutryddelsens tidsalder.

POING. Foto: Geir Dokken

POING-jubileum og dans
Et annet ensemblejubileum, POINGs 20-årige, feires med to konserter der de viser sine mangfoldige talenter i samspill med fremtredende gjester. Den første, The Great American Fakebook, finner sted på Nasjonal jazzscene 14. september med gjestene Eivind Lønning(trompet), Raphael Rogiński (gitar) og Marilyn Mazur (perkusjon). Den andre to dager sener i Kulturkirken Jakob, i Bokser, bøker og bento – helaften med Architek Percussion + POING på dobbel kammermusikkonsert med ny vri.

Carte Blanche stiller med danseforestillingen Echo Flux, den første produksjonen til kompaniets nye leder, Annabelle Bonnery: en dobbeltforestilling som undersøker forholdet mellom dans og musikk og fremføres tre ganger fra 13. til 15. september.

Mer dans blir det på Kunsthøgskolen i Oslo når danser, koreograf og forfatter Janne-Camilla Lyster i løpet av to dager presenterer en serie med dans og musikk i den banebrytende New York-skolens ånd, viser en utstilling og lanserer en bok med sine «koreografiske partiturer», som er et resultat av hennes stipendiatprosjekt på KHiO – Koreografisk poesi – utvikling av litterære partiturer for dans. Gratisforestillingen består av fjorten verk, presentert av noen av Norges mest fremtredende utøvere i ulike kombinasjoner og tilnærmingsmetoder.

Janne Camilla Lyster. Foto: Tale Hendnes

Musikk og filosofi
Den irske komponisten og performancekunstneren Jennifer Walshe og den britiske filosofen Timothy Morton har slått seg sammen for å produsere stykket TIME TIME TIME, som utforsker forskjellige aspekter ved tid og parallelle universer. Det ambisiøse og omfattende verket henspiller på små og store fenomen som reflekterer menneskets besettelse med tid – fra anti-aldringskremer og fertilitetsmonitorer til svarte hull, klokken som tikker mot global oppvarming, og kunstig intelligens. Verket fremføres på Scene 2 i Den Norske Opera & Ballett av et internasjonalt ensemble av musikere som M.C. Schmidt (Matmos), Lee Patterson, Aine O’Dwyer, de norske duoene Streifenjunko og Vilde&Inga, samt opphavspersonene selv.

Pust og vind står sentralt når Maja S. K. Ratkje og Kathy Hindes samarbeidsprosjekt Aeolian fremføres i Marmorsalen 14. september. Utgangspunkt er trekkspillets «pust», men verket innlemmer også nyoppfundne, vinddrevne instrumenter: vindharper, basert på antikkens vindspilte aeoliske harper, er her designet av lydskulptør og «økosofist» Kathy Hinde. Spesiallagde blåsebelger, vifter, slyngende rør og concertinaer betjenes av musikerne under forestillingen, sammen med konvensjonelle instrumenter. Det skotske Red Note Ensemble spiller, sammen med den danske trekkspillvirtuosen Andreas Borregaard.

Jenny Hval. Foto: Jenny Berger Myhre

Et spennende helaftens prosjekt finner sted 19. september når Ultima tilby en mulitkulturell reiserute i tre konserter med forbindelser til New York, Kina og Pakistan, og langs flyktningruten fra Syria til Europa. Under samletittelen Traditions under Pressure fremfører først Oslo Sinfonietta den Pulitzerprisvinnende New York-komponisten Du Yuns verk Where we Lost our Shadows, så spiller den samme komponistens eksperimentelle band OK Miss. Kvelden avsluttes med sangeren og forfatteren Ali Sethi fra Pakistan med en blanding av klassisk pakistansk musikk og global popmusikk.

Dans, pop og kunst smelter sammen når vokalist og låtskriver Nils Bech, Nasjonalballettens Silas Henriksen, musiker Øyvind Mathisen og Oslo Strings inntar Vigeland-museet, med sin hyllest til Gustav Vigeland i anledning 150-årsjubileet for hans fødsel.

I mylderet av konserter og arrangementer bør også nevnes avslutningskonserten med Jenny Hval og hennes urfremføring av The Practice of Love, en multidisiplinær fordypning i musikk, litteratur og bevegelse. Verket utforsker soniske, visuelle og koreografiske ideer og omdanner stemme, lyd – og til og med kropp – til tekst i en prosess Hval beskriver som «en form for magi». Med et multinasjonalt ensemble bestående av eksperimentelle musikere, vokalister, dansere og videokunstnere, vil dette nye og utfordrende prosjektet bidra til ytterligere å utvide Hvals territorium.

Fullt program finner du her.